det er mye som svever i luften og en del ubesvarte spørsmål, men det er også mye som er veldig fint og snilt, for eksempel det å holde i en hånd som er varm og vennlig og som i tillegg lager huskelapp til meg, tirsdagsmiddager, samtaler om intelligente, rare dyr over kjøkkenbenken og pakker fra byen som jeg enkelte dager skulle ønske jeg befant meg i.

noen netter går jeg ut på balkongen, selv om det er kaldt og teller antall lys i vinduer på andre siden av bakgården istedet for å sove.

mummitrollet.

det er vanskelig å være trist lenge om gangen når man har mummitrollet i form av både dukkeanimasjon og skrift og tegninger.

for tiden liker jeg å trekke skjerfet over nesen, holde hardt rundt tekopper og følelsen av hvile hodet på en pute i flanell. når jeg går hjemover om kveldene og det er mørkt smugtitter jeg litt inn på et atelièr med mange bilder på veggene og en som ser dypt konsentrert ut med blyant i hånden.

jeg savner bergen by litt.

takk til pål.

han der kim hiorthøy igjen.

jeg går fort tom for ord, og i hyllen min har jeg en bok med blanke sider siden juli.